Har kjøpt webhotell og domene og blogger nå på www.kristinebs.com! Ser det er en del som fortsatt legger meg til som venn og kommenterer her - gå heller inn på den nye bloggen :-) 

weheartit 

Til denne fantastiske byen reiser jeg til neste år om resten av skolegangen min på videregående går etter planen! Har nå vært i storbyene København, Berlin, Stockholm, London og Paris. Målet mitt er å få oppleve New York og Dubai også! I tillegg har jeg veldig lyst til å reise til Egypt eller Maldivene en gang. Har du noen gang vært i noen av disse byene/landene?

Fem elever fra medier og kommunikasjon på skolen min har laget denne videoen som et bidrag til en konkurranse. Veldig flinke! Synes alle burde se :-)

Farge på tennene har utrolig mye å si for selvfølelsen! Spesielt i dagslys kommer misfarging veldig godt frem. Jeg holder nå på å teste ut tannbleking fra DentaWorks etter at flere venninner har brukt det og fått en hvitfarge til å dø for! Jeg er ikke redd for å anbefale denne tannblekingen etter å ha sett venninnene mines effekt. Legger så klart ut bilde straks jeg er ferdig med blekingen, både fra før, underveis og etter.

Fordeler med DentaWorks (selvskrevet):

- Superrask levering (kom etter et par dager rett i postkassen!)

- Lav pris. Du får utrolig mye for pengene! Er så lite bleking som skal til hver gang at du vil bli overrasket.

- Gode tannskinner som former seg perfekt etter tennene.

- Her kan jeg ikke gå god for alle, men for meg personlig var det INGEN ising.

- En full behandling koster 695 (akkurat nå tilbud: 595,- Slå til!) og består av nok til 60 behandlinger. Det skal brukes mellom 5-30 timer, avhengig av hvor misfargede tenner du har. Jeg så forskjell etter kun en halvtime, som var alt jeg gjorde første gang fordi jeg var redd for ising i ettertid. 

- Kjøper du pakken til 695 (595,- for øyeblikket), får du med en ekstra tannskinne og det er MER enn nok til to personer. Selv har min gode venn Stefan kjøpt halve pakken av meg, så jeg betalte kun 300! 

- Det skader ikke tannkjøttet, tvert i mot er det rensende.

Fra hjemmesiden deres: 

DentaWorks bruker en unikt ren tannblekingsoppskrift. Den er 100 % fri for stoffer som glyserin, TEA (trietanolamin) og animalske restprodukter som er vanlige i tannblekingsgel fra andre merker. Glyserin gir unødige irritasjoner i tannkjøttet, har en vond bismak og kan framkalle allergiske reaksjoner. Studier har vist at TEA (eller trietanolamin) er et hormonforstyrrende stoff som kan framkalle kreft, og som dessverre finnes i mange tannblekingsgeler på markedet. DentaWorks tannblekingsgel inneholder ingen av disse stoffene, og er spesialutviklet for å gi deg hvite

For å komme til hjemmesiden klikk HER.  

..Either she wants a child or she wishes to avoid pregnancy.

Dette er et tema som er mye skrevet om i bloggverden, og omdiskutert i resten av verden. Nå refererer jeg hovedsakelig til uplanlagte graviditeter for tenåringsjenter. I dag så jeg et bilde på Facebook (lagt ut av en prest, vel å mekrke) av et "tolv uker gammelt" foster med en tekst under om at abort er mord. For det første er ikke tolv uker gamle fostre så store at de dekker hele håndflaten til en voksen mann, og for det andre er det ikke mord. Fosteret  har kanskje utviklet ansikt, hender og føtter, men det er ikke engang i nærheten av å være levedyktig utenfor livmoren. Faktisk støtes utrolig mange fostre ut av kroppen selv rundt denne tiden.

Uansett har jeg et spørsmål til dere som er mot abort: hva tror dere egentlig ligger bak en abort? Tror dere de som har tatt abort tenkte: "la oss bli gravid, så vi kan få mange plager som kvalme og hodepine og få masse fravær, deretter ta abort og få to dagers sykemelding!"? Eller kanskje de fikk en positiv graviditetstest og tenkte: "nedsig, men shit happens, tar bare en abort"?

Har noen av dere egentlig tenkt over hvor lang prossessen er for mange, fra de finner ut at de er gravide, til de tar valget? Hvor mange netter de har lagt våken, hvor mange tårer de har felt, hvor mange mammablogger de har lest, hvor mange helsesøstre og rådgivere de har snakket med og hvor mye de har tenkt over fremtiden sin?

Blir du uplanlagt gravid, har du to valg. Begge kan være like tøffe. Begge påvirker deg. Samfunnet har sterke meninger om begge alternativene, og uansett hva du velger, vil du i tillegg til alt annet ha mennesker som dømmer deg. Og kun deg. For det er kun ditt valg. Du kan ikke skylde på noen andre. Det er høyst sannsynlig at du selv har slurvet med prevensjon, og mange mener at da må du "ta konsekvensen".

Men det er ikke èn konsekvens. Det er to. Uansett om du velger å beholde barnet eller å ta abort, har du tatt konsekvensen av det. Uansett om du velger å beholde barnet eller å ta abort, vil det bli søvnløse netter og tårer, og det vil følge deg livet ut. Uansett om du velger å beholde barnet eller ta abort - noen vil dømme deg. Fordi verden dessverre er fylt opp med trangsynte mennesker som ikke klarer å se lenger enn til sin egen nesetipp, og ikke har evnen til å sette seg inn i andres situasjon eller forstå hva som skal til for å gjøre et slikt valg. Det er viktig å gi en god faen i slike mennesker. Det er kun ditt valg, og det valget du tar er det riktige valget for deg. Ingen andre har noe med det valget å gjøre.  

Dette temaet er for mange svart/hvitt. Dere som er mot abort, er dere fortsatt det dersom den gravide er 15 år og går på grunnskolen? Eller barnefaren er en voldtekstmann? Eller at den gravide er 17 år og akkurat har bestemt seg for hva hun skal studere? Hvis man verken har ressurser, økonomi eller ønske om å frembringe et barn - hva er da mest egoistisk? Å ta abort før embryoet (!) er levedyktig, eller å la det bli et barn og føde det? 

Fant noen søvntips på ItsLearning som jeg synes er ganske gode, de har i alle fall funket fint på meg før! 

Unngå å sove på dagtid.
Ikke opphold deg i sengen lenger enn forventet sovetid (senest kl 10.00)
Stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helger
Få minst 30 min med dagslys daglig, helst tidlig om morgenen (innen 2 timer etter at du har stått opp)
Unngå drikke med koffein (kaffe, cola, pepsi max etc) etter kl. 17.  Røyk forstyrrer også søvnen.
Unngå å være sulten eller å spise et tungt måltid ved sengetid.
Bruk soverommet til å sove i, ikke til lekser eller arbeid.
Det er viktig med regelmessig mosjon, men avslutt minst tre timer før leggetid.
Sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet.
Ikke se på klokken hvis du våkner om natten.
Lær deg en avspenningsteknikk, bruk den ved oppvåkninger.
Sett av en "problemtime" om ettermiddagen/tidlig kveld hvor du tenker gjennom bekymringer og problem. Unngå å ta med deg bekymringene/problemene til sengs. 

Nå er jeg på Geilo med en god vennegjeng! Kom opp hit i går, og midt i stresset om hvordan jeg skulle komme meg til togstasjonen ringte min kjære Ingeborg med nyheten om at hun akkurat hadde hatt oppkjøring, og bestått! Så da var det problemet løst! Var mye stress i forkant fordi det hadde vært en gasslekkasje på togstasjonen så vi trodde vi måtte ta buss, men heldigvis løste det seg i siste liten. 

Siden jeg er fotografen og det dermed ikke blir noen bilder av meg, gikk jeg faktisk så langt som å gå inn på badet for å ta et kleint bilde av meg selv. Skulle til å slette det før det gikk opp for meg at det faktisk var det eneste bildet på hele minnekortet jeg var på. Så kleint eller ikke, det må ut! 

Nå holder jentene på å lade opp til besøk fra resten av gjengen, vi er 32 personer som har reist opp sammen, pluss at det er helt enormt mange fra Bergen her! Så det er ikke vanskelig å sosialisere seg akkurat. Håper alle har en fin kveld! 

(Ja, det er jeg som sitter som en mann og spiser chips....)

"never take someone for granted. hold every person close to your heart - cause you might wake up one day and realize that you've lost a diamond while you were too busy collecting stones"

Jeg ser på meg selv som en veldig sterk person på flere områder. Jeg tør å si fra og i mot. Jeg er for det meste dønn ærlig, noen ganger bryr jeg meg faktisk litt for lite om hva folk synes og det finnes ingen grenser for hva jeg kan snakke om. Men jeg har en stor svakhet - jeg er altfor tilgivende, altfor snill og til tider altfor forståelsesfull. Fint for andre, men det kan noen ganger gå utover meg selv.

Jeg kan bli forbanna. Jeg kan virkelig bli forbanna. Jeg kan reagere, overreagere, skrike, smelle med dører - det er ikke måte på hvor sint jeg noen ganger blir. Når jeg har grunn til det, selvfølgelig. Men så er jeg så utrolig kortsint. Det går fort over, selv om jeg gjerne faller litt tilbake når jeg tenker på det - før jeg plutselig bare ikke klarer å være sint lenger. Jeg klarer ikke bære nag, det er èn ting. Men jeg tilgir, glemmer, forstår. Noe som gjør at jeg kanskje kan gi inntrykk av at jeg lar meg overkjøre og finner meg i ting fordi jeg ikke vet bedre, eller tør. Men selv om jeg vet i hodet mitt at noen har gjort noe feil, setter jeg meg ufrivillig inn i situasjonen og tenker at vi er alle bare mennesker. Og ja, jeg er forsåvidt "enig med meg selv", men jeg skulle ønske jeg kunne høre på fornuften og heller bli kvitt de jeg ikke trenger. For selv om de bare er mennesker, og selv om det kanskje ikke var så ille for dem der og da, selv om de kanskje ikke engang mente noe ille med det - er det noe som gjentar seg at jeg blir såret eller sint, uansett hva hensikten var, trenger jeg helt enkelt ikke å omgås slike mennesker.

Det burde bli min livsfilosofi, egentlig. Å kun omgås de personene som gjør meg glad, og får meg til å føle meg på topp. For de har jeg flere enn nok av. Alle burde ha slike mennesker i livet sitt! Det utgjør faktisk en enorm forskjell på livskvaliteten, bare det å passe på hvem du tilbringer tiden din med. Det er viktig å skille gode venner fra dårlige venner, og det er enda viktigere å prioritere de gode. Når du virkelig er nede og trenger noen, er det deilig å kunne ha noen å gå til - med god samvittighet. Det jeg vil frem til er egentlig at selv om man kan være snill og hyggelig med alle, bør man unngå å være med, og prioritere mennesker som trykker en ned. Og sett pris på gode vennskap. 

Stikker innom bare for å kommentere noe jeg så på nyhetene: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vurderer å droppe karakterer i nynorsk og gi det mindre plass i norskfaget.

De færreste av oss, an absolutt minoritet, trenger noen gang å bruke nynorsk, og det burde heller vært et valgfag eller et fag uten karakterer, det er jeg helt klar på. Fremfor alt mener jeg at det er unødvendig bruk av ressurser som kunne blitt brukt til viktigere ting, for eksempel mer fokus på grammatikk i bokmål. Det har blogg-Norge gitt et absolutt svar på at er helt nødvendig. Og/å, orddelingsfeil og doble konsonanter - det er ingen poeng i å kunne to versjoner av norsk halvveis fremfor å kunne ett av dem skikkelig. Eventuelt kunne tiden blitt brukt på engelsk, som er et ufattelig mye viktigere språk for oss nordmenn å kunne! Det er mange alternativer - nynorsk tjener ikke flertallet på noen som helst måte. 

Har gledet meg til denne dagen skulle komme, et skritt i riktig retning. Nå får vi bare håpe det faktisk skjer noe, handling foran ord! Om det kommer en endring før jeg går ut tredje klasse vil jeg bli et lykkelig menneske. 

Bilde

De som kjenner meg vet at det ikke skal så altfor mye til før jeg får dårlig samvittighet, og at jeg er veldig opptatt av prinsipper. Blir til tider "mobbet" av mine kjære klassekamerater for alt prinsippsnakket... Så jeg kjente jeg fikk litt dårlig samvittighet for skryteinnlegget mitt. Selvfølgelig er det lov å være glad for gaver, og selvfølgelig er det lov å skryte av noe man er glad for og stolt over til venner, på blogger and so on - MEN, det er lett for at gaver overstyrer det julen egentlig handler om. Samfunnet i dag... vel, det blir egentlig bare mer og mer materialistisk, synes jeg. Det er lett å glemme å tenke på andre. Jeg har ikke glemt det selv om jeg ikke har skrevet om det på bloggen, men jeg synes egentlig det er viktig å skrive noe om det også.

For julen handler ikke bare om gaver. Først og fremst handler det om familie, samhold og tradisjoner. Om å slappe av i trygge og koselige omgivelser med de du er glad i, ta vare på hverandre og gjerne spise god mat. Det handler egentlig om å være takknemlig for det du har, ikke om å kreve å få noe nytt. Men sånn er det nå blitt, og jeg skal absolutt ikke påstå at ikke gavene er en stor del av julen for meg, og at jeg ikke setter dyre ønsker på listen min - for det gjør jeg. Og det vet jeg at de fleste andre gjør. Men desto viktigere er det at vi minner hverandre på at det er ikke alt. Og for guds skyld, ikke klag om du ikke får alt du ønsker deg hvis du er sammen med familie som er glad i deg. 

For det er heller ingen selvfølge. Det er så mange rundt om i verden, til og med tusener i lille, fine Norge, som ikke gleder seg til jul. Som ikke har noe å være takknemlig for, ikke har noe sted å slappe av, ikke har noen som er glade i dem og i hvertfall ikke noen gaver. Ikke glem de. Sett av litt tid til å tenke på de også. Gjør det dere kan - gi penger til de som lager julemiddag for hjemløse, gi bort gaver til organisasjoner, bli fadder. Å gjøre det er både en gave til noen andre, og til dere selv. 

Ønsker alle en god jul! 

Jeg kan egentlig bare gå og legge meg, for jeg har fått tidenes beste gave allerede. Et nytt speilreflekskamera inkludert et 18-55mm objektiv, PLUSS et 50mm objektiv fra min fantastiske kjæreste, som tydeligvis trenger innleggelse på psykiatrisk siden han brukte nærmere syv tusen kroner i julegave til meg. Vet ikke hva jeg skal si engang, det er bare for sykt. Er så ufattelig glad, har tatt mange bilder allerede og er helt forelsket i kameraet mitt Sony a35! Nå må det bare å begynne å jobbe, så jeg kan gi en like syk gave tilbake til bursdagen hans!

(Må bare legge til at disse bildene ikke har vært borti noen form for redigering, men lagt rett inn fra kameraet!!!)

Og så fikk jeg en julestrømpe i morges, med snop, et blad og deilig nattøy og morgenkåpe fra mamma og Kenneth. Nå er jeg med pappa i Kristiansand frem til mandag. Veldig koselig, selv om jeg gjerne skulle feiret med kjæresten min også. Og alle andre jeg er glad i! 

Håper alle får en fin julaften med god mat og koselig selskap! Er selvfølgelig ikke gavene som er viktigst, men jeg har vært så heldig å få denne utrolige gaven, så da må jeg få lov til å skryte litt! GOD JUL :-)

I går kom desember- og julestemningen på plass! Spiste verdens beste pinnekjøtt hos svigers, helt nydelig. Får ikke pinnekjøtt på julaften i år siden jeg feirer den i Kristiansand - der spiser vi alltid ribbe - derfor var det veldig godt i går! 

Fra i morgen av er det bedre kvalitetsbilder å forvente, for snille pappa har vært og kjøpt lader til speilrefleksen!! Etter et og et halvt år på hyllen skal det endelig tas i bruk! Nå sitter jeg hjemme og gjør fysikk og tegnspråk, har hatt mattetentamen i dag som gikk straka vegen til helvete! Så sier hei til mine gamle venner i 2P fra neste uke av!  Ha en fin dag :-) 

Ricco Vero er et norsk merke med fantastiske klær som ble etablert i 1986. Her i huset har vi en god del plagg fra dette merket - blant annet ballkjolen min! Nå har de også åpnet nettside hvor du kan klikke hjem de fantastiske plaggene. Adressen til den er webshop.riccovero.no.  Anbefaler å ta en tur innom, akkurat nå er det også kjoler fra Kristian Aadnevik. Her er et utvalg som jeg ble forelsket i. Klikk på bildene for å komme direkte til plaggene. 

affiliatelinker

privat

Foto: Privat

Jeg tenker ofte over hvor mye jeg gleder meg til jeg fyller 18. Kjøre bil, gå på byn, stemme ved valg (ja, faktisk), kjøpe min egen snus, nettbank (!!)

Jeg så akkurat en reklame med en unge som demonterte farens sykkel og vasket den for å være snill. Og jeg tenkte over hvor annerledes barn tenker i forhold til voksne. Det ene førte til det andre, og nå sitter jeg og tenker på hvor annerledes livet er nå, enn hvordan det var for ti år siden. Jeg har blitt kastet ut i nye ting, som videregående og eksamen, de positive og negative sidene ved forhold, og vennskap blir mer kompliserte - man finner ut hvem man kan stole på. Og hvor mye jeg enn trives i det livet jeg har nå, er det rart å tenke på at barndommen får jeg aldri tilbake. 

Da jeg gikk på barneskolen og ikke fikk lov til å bruke sminke var det jordens undergang. Jeg gledet meg sånn til å bli gammel nok til å bruke sminke. Men nå, når jeg ser tilbake på det.. hvorfor hastet det sånn? Utseendepresset kommer tidlig nok om man ikke skal presse seg selv. Jeg har et helt liv med sminke. (Nå handler ikke dette om sminke, det håper jeg dere skjønner). Selv om jeg ikke angrer på noe, hadde det ikke gjort noe om jeg var et naturlig, sminkeløst barn i noen år til. 

Disse tingene kommer i tide. Er det en ting jeg har lært, er det at tiden går sakte når man ser fremover, men utrolig fort når man ser tilbake. Til neste år fyller jeg 18, og da er det ingen vei tilbake. Da er barndommen virkelig over, og jeg får den aldri tilbake. Sannsynligvis vil jeg ha mange flere år som voksen enn som barn. 

Egentlig burde jeg glede meg over den tiden jeg har igjen med foresatte som setter grenser, hjemmefester, ikke ansvar for å betale mine egne regninger... det er litt skremmende også. Etter videregående skal jeg flytte ut, velge yrkesretning og kanskje flytte til et annet land! Da skal jeg virkelig stå på egne ben. Så jeg har bestemt meg for å nyte den siste tiden med voksne som tar vare på meg. Snart vil jeg regnes som å være en selv.. 

 Frustrerte fruer

Pretty Little Liars

Gossip Girl

The Big Bang Theory

Grey's Anatomy

Family Guy

How I met your mother

The Vampire Diaries

Jersey Shore

House

Noen som mangler? Gå inn her og se om de har serien du leter etter!

Å høre på sine egne råd. Hvorfor er det praktisk talt umulig? 

Hvis vi alle hadde klart å stenge av følelser, og tenke med fornuften, tror jeg mange ville unngått å bli såret. Samtidig tror jeg det er viktig å ikke utelukkende tenke fornuft, men av og til å kjenne på magefølelsen og bare ta en sjanse. Det er ikke det tryggeste å gjøre, og risikoen for å få hjertet knust følger med. Men så kan man gå glipp av mye fint også, hvis man aldri tør å satse. 

Når man ser en situasjon utenfra, påvirker den ikke en selv. Den får ikke frem følelser i deg, og derfor gir du råd utfra fornuften. Dette vil så klart være de mest fornuftige rådene. Men hvor kjedelig hadde ikke det vært å leve basert på fornuften?

Når du er i sentrum av det hele og står midt oppi det selv, er det følelsene som styrer tankegangen og det er lett å se situasjonen med skylapper og satse blindt. Det er virkelig sant det uttrykket - kjærlighet gjør blind.  

Jeg vet faktisk ikke hvor jeg vil med dette innlegget engang, jeg bare tenker mens jeg skriver. Men jeg tror i alle fall at det er viktig å reflektere over både følelser og fornuft i en vurderingsprossess, og møtes på midten. I realiteten er det nok du som vet best hva som er best for deg og hva du føler, ikke venninnene dine. Men der igjen tror jeg det er avgjørende om du klarer å håndtere følelsene med fornuft, og ikke la det ene overstyre det andre. 

Automatisk tror jeg man vil tenke med følelser når det gjelder en selv og med fornuft når det gjelder andre, i hvertfall hvis man ikke har vært i situasjonen selv. Derfor er det viktig å ikke utelukke dine egne meninger når noen andre gir deg råd. Uansett om alle sier det samme. Da skal det så klart ringe en bjelle og du bør tenke deg godt om, men ikke ta et valg basert på andres mening. Husk at de sannsynligvis ikke hadde gjort det de ber deg gjøre om de var i samme situasjon. Bare du kjenner alle detaljene, og bare du vet hva som føles mest riktig. 

Men det er lett å si. Det er den evige kampen mellom hodet og hjertet. 

For en stressende uke! Har hatt utrolig mye å gjøre på skolen, i tillegg til at jeg tok opp eksamen på mandag. Har ingen anelse om hvilken karakter jeg fortjener, men jeg har en helt ok følelse! I går hadde jeg prøve i kroppsøving, og så holder jeg på med et gruppeprosjekt i kjemi som attpåtil gjøres på engelsk. Begynner nå på et stort prosjekt om renessansen, har stor tegnspråk- og kjemiprøve i neste uke og i kveld skal jeg levere ultralydoppgaven min i teknologi og forskningslære! Har egentlig tid til å få alt unnagjort tror jeg, men det er vel mer kognetivt stress! Ekstremt rotete i hodet mitt nå. 

Uansett har min kjære, gode mamma bursdag! Så litt av uken har så klart gått med til å tenke på en fin gave til hennes 40årsdag i dag! Her er litt av gaven hun får i dag. Oppi gaveposen ligger sjokoladen hun alltid kjøper, og et gavekort på to kinobilletter som selvfølgelig inkluderer barnevakt! I bilderammen er det ett bilde av mamma, ett av mamma og Kenneth og ett av barna! Har også en gave til, men siden den ikke er klar i dag kan jeg ikke røpe den her, fordi mamma er innom bloggen fra tid til annen! 

Nå venter jeg på Joachim som har med seg lille Bølle, mens jeg skriver ferdig innleveringen om ultralyd. Kompliserte greier, må skrive helt ned på fysikk- og kjeminivå. Skal ikke være lett! Håper alle får en fin fredagskveld :-) 

Noen bilder fra jeg og min kjære var på Halloween-bursdagsfeiring hos svigerbror! Joachim var jente og jeg var lesbisk for en kveld, hva synes dere? Jeg kjørte den vanlige, kjedelige sykepleieren bare med litt ekstra blod! Det var ikke mye annet å finne i mindre størrelser enn XL, som var det eneste som var igjen på de kostymene jeg likte på Mye Moro. Er ikke så veldig stor fan av Halloween sånn egentlig, med tanke på at det ikke bli ordentlig gjennomført i Norge. Men det er jo selvfølgelig alltid gøy å kle seg ut, er ikke så ofte den muligheten byr seg! 

Fikk denne tilsendt, så jeg vet ikke kilden - men jeg har i hvertfall ikke skrevet dette. Uansett var det skremmende hvor like erfaringer jeg, vedkommende og alle jeg har sendt den til har. Sett deg godt tilbake og relatèr dine ritualer til denne punktlisten. 

1. Spøkelsesbæsjen
Dette er bæsjen du kjenner komme ut, du ser rester av den på toalettpapiret, men ikke i skåla.

2. Den rene bæsjen
Denne bæsjen kjennetegnes ved at du kjenner den komme ut, du ser den(ofte flytende rundt) i skåla, men uansett hvor mye du enn gnikker kan du ikke se noe på toalettpapiret.

3. Den våte bæsjen 
Du tørker rumpa femti ganger, men fremdeles føler du deg "utørka". Tilslutt ender du opp med å putte tørkepapir mellom rumpa og underbuksa for å unngå de ekle fartsstripene. 

4. "Second wave"- bæsjen
Denne luren kommer først etter at du har trukket buksene opp igjen. Plutselig merker du at du må bæsje en liten en til.

5. Blåse-hjernen-ut-gjennom-nesa-bæsjen
Også kjent som "Sprenge-en-blodåre-i-pannen-bæsjen". Du må streve så voldsomt for å få den ut at du blir lilla i ansiktet og nesten får hjerteinfarkt.

6. Maiskolbebæsjen
Denne er det unødvendig å forklare nærmere.

7. Boabæsjen
Dette er bæsjen som er så enorm at du ikke tør skylle den ned før du har delt den opp i småbiter med toalettbørsten.

8. Dagen derpå-bæsjen
Bæsjen som kommer om morgenen, etter en lang natt på byen. Det typiske kjennetegnet er bremsesporene til venstre i bunnen av toalettskåla.

9. "Åh, jeg skulle virkelig ønske jeg kunne bæsje" bæsjen
Du må bæsje, men alt du får til er å sitte med kramper på ringen og prompe.

10. Våte baller-bæsjen
Til forveksling lik "powerbæsjen" som omtales senere i denne bæsjeguiden. Denne typen raser ut av baken med så stor kraft at rumpeballene blir klissvåte av toalettvannet. Selvfølgelig tisset du først!

11. Spraybæsjen
Bæsjen du trodde var en fis, men som viste seg å være det reneste inferno. Det føles akkurat som om hele ryggen skal tømmes, gulbrun guffe som svir noe aldeles forferdelig. Ta tempen!

12. Burritobæsjen
I en klasse for seg. Kommer dagen etter at du har spist mexicansk mat.

13. Publikumsbæsjen
Bæsjen som er så sensasjonell - enten på grunn av størrelse, farge og/eller form - at du må vise den til noen før du skyller den ned.

14. Gla' bæsjen
Forekommer etter at du har følt deg nedfor i en lengre periode. Plutselig er du deg selv igjen.

15. Ritualbæsjen
Denne kommer på samme tid hver dag, og kjennetegnes ved behovet for å ha noe å lese samtidig.

16. Etterskjelvbæsjen
Denne bæsjen lukter så kraftig at det går ut over alle som besøker toalettet i løpet av de neste syv timene. Ikke spesiell populær i kombinasjon med nr. 17.

17. Etter bryllupsnatten-bæsjen
En hvilken som helst bæsj som blir produsert i nærvær av en annen person.

18. Pungtongbæsjen
Karakteriseres ved sin flyteevne. Du må ofte trekke ned tre-fire ganger før den er forsvunnet helt. 

19. Bondebæsjen
Bæsjen som nekter å slippe taket. Vanligvis holder det å bevege bakenden i åttetallsmønster eller opp-og-ned-mønster, men ofte må man dulte borti den med et stykke toalettpapir.

20. Fantombæsjen
Denne pærten dukker plutselig, og på mystisk vis opp i toalettskåla fra tid til annen og ingen vil innrømme å ha lagt den der.

21. Hallelujabæsjen
En nydelig samling, små hjerteknusere, ofte en gave fra Gud, når du ikke har fått ut en ting etter flere timers hardt arbeid.

22. Duracellbæsjen
Også kjent som "Still going bæsjen".

23. Powerbæsjen
Bønna som kommer som et lyn og du bare såvidt får dratt ned buksa før du er ferdig.

24. Tilkall rørlegger-bæsjen
Den som er så stor at den tetter til avløpet og toalettet flyter over. Veldig flaut! Du angrer veldig på at du ikke fulgte fremgangsmåten i pkt. 7.

25. Kaktusbæsjen
Dette er bæsjen som det gjør så vondt å få ut at du er sikker på at den kommer ut sidelengs.

Dette temaet har jeg skrevet om på de fleste bloggene mine, fordi det er en hjertesak! Pels var før i tiden en livsnødvendighet. Vinteren kom smygende, og menneskene måtte gjøre det de måtte gjøre for å holde varmen. Slik er det ikke nå lenger. Nå kan alle være varme uten å dekke en tomme på kroppen med pels.

Tidligere i år fikk jeg tilsendt en video med et innhold som sjokkerte meg mer enn jeg noen gang hadde forventet da jeg stod opp den dagen. Dette var en film fra dyrebeskyttelsen i Norge som atter et år har gått rundt på gårder i forskjellige deler av landet og dokumentert forkastelig og grusom praktisering av en stor industri som jeg trodde Norge for lengst hadde forbudt - pelsindustrien.

"The greatness of a nation and its moral progress can be judged by the way its animals are treated"

//Mahatma Ghandi.

Hvordan lever disse dyrene?

Små bur hvor dyrene ikke får leve og utarte seg som individer, men hvor de lever et såkalt livløst liv uten sjanse til å komme seg unna. Hvor de spiser hverandre og hver millimeter av de små dyrekroppene er infisert med infeksjoner og sykdommer. For alle som ikke har sett videoen fra Dyrebeskyttelsen, anbefaler jeg å se den, og advarer samtidig mot sterke bilder.

Hvor står du?

Er du "mot pelsindustrien men må likevel ha de dødsfine Canada Goose og Parajumpers-jakkene!!!"? Spar meg. Kjøper du ekte pels, støtter du pelsindustrien. Enklere blir det ikke. Kom ikke her og si at det ikke spiller noen rolle for industrien om du kjøper èn jakke med pelshette, for vi vet alle at hver jakke som selges blir registrert og bidrar til økning i pelssatsingen. Og sett at det ikke var sånn? Vel, da er det en prinsippsak og en moralsak. Er du mot pelsindustrien, så er du mot pelsindustrien. Da burde ikke valget være så vanskelig. Kjøper du pelsjakke er det akkurat det samme som å støtte, gi sin stemme. Da kan du faen meg heller si at du er for hele greien, så har du i alle fall en mening og står for den.

Et argument jeg har hørt flere ganger er "Jakken er allerede laget, så hvis ikke jeg kjøper den vil noen andre gjøre det:" For det første, da kan du heller la noen andre kjøpe den - for det vil vedkommende gjøre uansett. For de som ikke forstår greien her, bruker jeg et eksempel fra min gode venninne Mari. Du kjøper en boks pepperkaker som du skal selge på skolen, men ingen eller få vil kjøpe. Da vil du ikke fortsette å ta med deg pepperkaker på skolen. Hvis det derimot er stor interesse på pepperkakene dine, vil du bare kjøpe flere bokser og satse høyere. Det er ikke sånn at "dyrene er døde, jakkene er laget - første mann til mølla". Alle som kjøper, støtter opp mot mer pels. 

Her er en film fra et fakkeltog arrangert av denne organisasjonen, og jeg synes denne appellen var såpass bra at alle burde se den.

Støtter du pelsindustrien?

I går kveld koste jeg meg med min kjære, maasse stearinlys og filmen Inception. Hadde ikke med meg mitt eget kamera og by the time jeg hadde funnet ut av instillingene på Joachim sitt, var han lei av at jeg tok bilder.. Så fikk ikke frem stemningen på noen fine bilder, men jeg fant dette med helt sykt lang lukkertid så det selv med min stabile hånd ble dårlig.

Slik så det altså ut på klesrommet før jeg begynte å rygge. Min måte å rydde på er å kaste alt ut på gulvet, og deretter sortere det i skittent, rent, gis bort og kastes. Tenkte å bruke en mer strukturert måte denne gangen, og tok hylle for hylle i to minutter før jeg ble lei og kjørte min gamle strategi: hive alt ut. Etter det tok jeg plagg for plagg på gulvet og sorterte det, og etter to timer lå det syv poser med klær som skulle kastes eller gis bort, en svær haug på sengen til skittentøyet og litt i skapet. 

Fortsatt ligger denne haugen over her utenfor klesrommet, men jeg er i hvertfall i gang! Gruer meg til alle klærne fra vaskerommet kommer opp igjen.. Så planen etter skolen i morgen er å dra rett på biblioteket, låne en engelsk lærebok, dra hjem og rydde ferdig og deretter begrave meg i engelsk. Har nemlig eksamen neste måned, noe jeg kom på for noen dager siden.. Tror jeg må være litt freak og snakke engelsk med alle vennene mine før muntlig eksamen 3.november.. Tiden går altfor fort...... God natt :)

Bildene er tatt i utrolig dårlig lys, så kvaliteten er ikke den beste! Men det spiller ingen rolle. Kjæresten min kom hjem til meg med åtte roser og dette kortet. Først ble jeg fornærmet fordi han er fullt klar over at jeg bare lar roser ligge på rommet mitt og dø så fort de kan. 

Men så oppdaget jeg at den ene rosen var av plastikk! Haha. Veldig klisjè, men for de som kjenner Joachim var dette også veldig skjønt! Og så har han veldig fin håndskrift for å være gutt, synes ikke dere? 

Elsker deg også ♥

I dag var vi i byn med klassen, først på et eller annet som jeg ikke rakk fordi jeg trodde vi skulle på skolen, og deretter et museum og lunsj på Friday's. Koselig! 

Søndag var det litt shopping, så Louvre og hovedgaten Champs Elysees. Deretter var det en laang gåtur til Sacre Cæur-kirken og da var jeg nokså lei gamle kirker og andre bygninger for å si det sånn! Men Paris er bra. Skal flytte dit! :-)

Fredag stod vi opp tidlig og spiste frokost rett ved hotellet. Vi satte oss utenfor restauranten og bestilte toast, da fikk vi to ristede skiver og en liten pakke syltetøy. Dette kostet en formue, og det vi ikke fant ut før vi reiste hjem var at det var dobbel pris for å sitte ute.. Jaja! Etterpå tok vi Metroen til Triumfbuen og gikk opp der. Der var det ganske fin utsikt og oversikt over byen. Rett nedenfor var en helt sinnssyk rundkjøring, helt ute av kontroll. Det var enormt mange felt, og bilene bare kjørte inn der og hele systemet var helt latterlig. Stod lenge og så ned på den, og bare ventet på en ulykke.

Da var dagens første severdighet overstått og vi tok en tur ned i en stor shoppinggate som heter St. Germain, hvor jeg gikk forbi alle butikker jeg noen gang har hørt om... De hadde alt der, og jeg var innom hundre butikker og kjøpte litt klær. Vi tok en tur innom Louis Vuitton fordi mamma så etter en veske, og fordi vi måtte, selvfølgelig. Rundt i butikken var det flere vakter og "door men", og mamma fant seg en fin veske som hun hadde lyst på. Hun sjekket prislappen og den kostet så lite som 10 000 euro - ca 80 000 kroner, så hun kjøpte den.

Neida, hun himlet med øynene, fikk nesten hjerteinfarkt og gikk ut.

Så var det enda en severdighet, denne gang Notre Dame. Jeg blir litt freaked out av kirker, men ble nå med inn likevel, og den var ganske fascinerende og fin både innvendig og utvendig.

Etter kirken spiste vi en dyr og ikke så god middag, før vi bokstavelig talt løp til båten. Sånn ser Paris ut om kvelden, når alle lysene kommer på rundt i byen og på Eiffeltårnet.

Da var jeg vel hjemme fra Paris! Deler opp innleggene siden jeg har så mange bilder, dette innlegget er fra torsdag da vi kom. En veldig fin tur med mye attraksjoner, severdigheter og shopping! Har ingen bilder av meg, var så opptatt med å ta bilder av alt i den nydelige byen! Vi bodde i et veldig sentralt strøk, jeg sammen med Reidun på et hotellrom, og mamma og de hadde en liten leilighet. Da vi kom frem var alle sultne, så det var rett til lunsj. Få av de som jobber i servicebransjen kan mye engelsk, så når man prøver å bestille en enkel salat er det mulig å ende opp med dette:

Blåskjell, snegl og diverse rar sjømat..  Fikk det såvidt ned.. Under her bodde mamma, Kenneth, Henrik og Helene:

Etter lunsj dro vi til Eiffeltårnet. Bildet under er for å vise hvor enormt tårnet er, se hvor små alle menneskene er i forhold til tårnet! Både jeg og mamma har veldig høydeskrekk, og for å slippe all køen måtte vi gå trappene. Mamma snudde ganske tidlig, mens jeg fortsatte til andre etasje som er ca halvparten. Tårnet har 1665 trinn, så både opp og ned gikk jeg vel til sammen så mange! Holdt på å tisse på meg da jeg så ned underveis, var livredd.. Ganske stolt da jeg kom ned igjen!

Resten av dagen ble vi bare litt kjent i området vi bodde, shoppet litt og spiste middag. All maten var utrolig dyr, og smakte ikke spesielt godt heller. Hver dag brukte vi flere tusen kroner på mat, dog det beste måltidet vi spiste var for 200 kroner på McDonalds.. For å komme oss rundt brukte vi Metroen, veldig enkelt og greit! Og må du på do i Paris og det er dokø er du fucked. Masse utedoer som er selvrensende, så etter hver person må du vente i fem minutter mens doen renser seg selv... Stod en halvtimetime i kø og det var fem personer foran meg. Var supertrøtt etter å bare ha sovet tre timer dagen før, så la meg klokken ti. Legger del 2 og 3 senere :-)

Diverse

Høydeskrekk (til Eiffeltårnet)

Speilreflekskamera og kompaktkamera + ladere

Mobil, lader, øreplugger

Bankkort til en tom konto

Toalettsaker

Tannkost

Rettetang, beskyttelsesspray, hårstrikk, hårbøyle

Deodorant, body lotion, parfyme

Klær, jakker og sko

Undertøy for 3 dager + SOKKER!! (glemmer det alltid)

Jeans, skinntights, svart bukse, joggebukse

Blå Converse, hvite Tommy Hilfiger tøysko, gule Jean Paul tøysko

3 singleter, grå ullgenser, svart blazer, grå bluse, grå genser

Skinnjakke

Sjal med stjerner

Noe annet jeg burde ta med til Paris?

Da var høstferien i gang for fullt, og jeg kunne ikke fått en bedre start enn en helg i Oslo med disse skjønningene, Veronica og Janette. Det var et kort besøk, men vi fikk mye ut av dagene. Fredag kveld var det innekos med pizza og film, lørdag var det tidlig opp og shoppe, og senere spise god mat og slappe av i leiligheten til Veronica.

Søndagen var egentlig ganske komisk. Det gikk liksom noe galt uansett hva vi skulle. Det ble ingen bilder på Operaen for det første, og etterpå skulle vi besøke en i familien til Janette og gi henne en gave, så vi satte oss på t-banen og kjørte i en halvtime-time, før vi kom til endestoppet og så ut som noen spørsmålstegn. Joda, vi hadde tatt riktig t-bane, men..feil vei. Så da var det inn igjen og sitte på tilbake. Da vi skulle hjem til Bergen, tok vi igjen t-banen fra Veronica til Majorstua, for deretter å ta flybussen. Det var med stor hjertesorg at vi ikke fant riktig busstopp, og så bussen kjøre rett forbi oss. Vi måtte da vente en halvtime på neste buss, og hadde en sikkerhetsmargin på to minutter, og på veien møtte vi selvfølgelig på en ulykke og ble stående der i sikkert  ti minutter. Skal ikke fortelle detaljene om telefonsamtalene til foreldre og hjerterytmen vår da vi var 99,9% sikre på å miste flyet, men vi spurtet ut av bussen og til innsjekkingen, og fikk beskjed om at vi rakk det på sekundet. Gjennom sikkerhetskontrollen var det såpass kø at vi etter den måtte løpe gjennom hele Gardermoen for å komme til gaten.

Ellers er jeg frustrert til tusen. Jeg reiser til Paris om to dager, og har ikke lader til speilreflekskameraet mitt, så jeg bestilte en på nettet og den kom i dag. Tror dere ikke jeg klarte å ødelegge den? Åjoda. Så nå må jeg ta med meg kompaktkameraet til Paris i stedet, for ingen jeg kjenner har lader til Olympus-batteri... Har egentlig bare lyst å legge meg ned i fosterstilling og skrike og slå, men jeg må pakke kofferten så jeg får heller gjøre det..  Håper alle får en fin kveld :-)

(Bildene har jeg stjålet fra Janette sin facebook ;)

I dag var jeg i lokalavisen Fanaposten for andre gang i løpet av en uke eller to. Begge gangene har jeg fått tilsendt bilder av min stefar, og begge bildene så like dumme ut, så det er jo flott! Legger de ut her jeg, så kan alle se mine five minutes of fame.

Dette bildet er av meg og Lise, og tre politikere fra Høyre. De var på besøk på skolen i forbindelse med at så mange har valgt realfag, og i øyeblikket hadde vi et fysikk-forsøk som vi viste frem.

Dette bildet er fra et par dager siden da jeg gikk "motevisning" på et sykehjem. Veldig koselig og morsomt, faktisk, og jeg tror de eldre hadde det kjekt. Det var egentlig bare for å lage litt show i en ellers kjedelig hverdag for dem, så det var vellykket. Klærne er av designeren Iselin Johnsen (som viste seg å være søsteren til en kompis av meg også. Verden er liten altså)

Nå skal jeg på trening for tredje gang denne uken! Har startet et nytt liv så har ikke tid til å sitte og sløse tid på blogg og Facebook og sånt. Hehheh joda, dessverre er det fortsatt høyt prioritert.. Men dette treningsprosjektet kan bli spennende! Får se om jeg gir meg etter en uke, sånn som de siste 40 gangene jeg har blitt motivert. Sikkert bare en fase, men får utnytte den mens den er her! :-)

På søndag fylte min kjære 18 år, noe som ble feiret med de nærmeste vennene lørdag kveld. Han fikk blant annet denne 6liters martiniflasken! Klokken tolv ble det bursdagssang og utover natten ble det holdt flere taler! Søndagen min ble tilbragt stort sett på varetelling med bussjentene, og så klart en god middag hos Joachim pluss en dårlig film hos meg. Standard. Elsker deg ♥

Bildet stjal jeg fra Janette :)

Har ryddet skrivebordet på pcen, så slik ser det altså ut nå! Alle programmene jeg bruker i skolesammenheng ligger på skrivebordet, sammen med timeplanen. Lett tilgjengelig og god oversikt!

Vet ikke hva som feiler meg for å ha valgt disse fagene, så ikke spør.

Jeg vet at ingen av vennene mine kommer til å tro meg nå, men jeg har satt meg godt til rette i sofaen og skal nå jobbe meg ferdig med kapittelet vi begynte på i matten i dag. Mange tenker sikkert "åja, meget seriøst, i sofaen ja". Men vi har ingen bøker, og får ikke lov til å skrive på ark. Alt gjøres digitalt, derfor kan jeg sitte akkurat hvor det passer meg! 

Er like motivert som jeg ser ut som! Har innsett at det er viktig å ligge litt foran undervisningen, sånn at jeg er forberedt og vet hva jeg trenger å jobbe mest med. I tillegg får man en slags..interesse for det, hvis man kan litt fra før. Det gjelder hvertfall meg. Spesielt hvis jeg ligger foran, i stedet for å henge etter. Da kan matte bli ganske greit igrunn. I dag jobbet jeg i alle fem mattetimene, og jeg tror jeg var, om ikke den, så hvertfall blant dem i klassen som fikk gjort mest. Det var uten tvil en følelse jeg vil ha igjen! Så alle mine kjære venninner kan sitte og måpe etter å ha lest dette, og så kjører jeg i gang med mattejobbing i heimen for første gang på mange år!

Edit kl 18:10: Nå er jeg ferdig med kapittelet, og drar på trening med Mari klokken åtte! Hva skjer?

Bildet øverst er hentet fra "læreboken" vår - NDLA.no

Bergen torsdag kveld. Koengen hvor konserten var, er det rosa området og litt bakover.

Vi ankom et sted mellom kvart over syv og halv åtte. Edit: Det var ikke så fullt som dagen før, så vi fikk gått veldig langt frem. Jeg stod fint og så stort sett bare hodeskaller ovenfra, og hele scenen. Venninnene mine derimot måtte inhalere kroppssvette fra alle vinkler - av og til er det ekstra greit å være høy! I helt ok stemning stod vi der mens Tinie Tempah sang sin siste sang. Så var det Santigold (?) som jeg aldri før har hørt om, og som ganske fort ble et irritasjonsmoment. Sikkert en grei dame, men en helvetes skrikestemme og harry klær. Hun var ferdig ca halv ni, da hadde vi vært der i en time og begynte å bli litt lei av å stå i ro og høre på playback av alle mulige festsanger, uten mulighet for bevegelse. Rihanna var forventet på scenen kvart over ni, men ankom ikke før en god stund over ti. Da hadde vi altså stått der i to og en halv time allerede, fortsatt uten å bevege oss. Stemningen forandret seg som fra dag til natt, og publikum tok helt av da hun kom på. Konserten var nok god, men jeg var for irritert/hadde for vondt i beina og ryggen/for dehydrert/for bekymret for at tampongen min ikke lenger var sikker, til å egentlig merke den..

Over til det som gjorde meg forbanna gjentatte ganger. Okei - vi står mange ukjente mennesker, tett inntil hverandre og forurenser luften med svetten vår mens vi venter på Rihanna. Og midt oppi folkemengden, så finnes det altså noen mennesker som er så uforskammet, hensyns- og respektøse at de tar seg friheten til en røyk! Jeg ble helt sjokkert, jeg. Hvem gjør sånt når alle personene som får røyken blåst i trynet, kan være både ikke-røykere og astmatikere, for ikke å snakke om barn - og når de ikke har mulighet til å komme seg unna? Noen mennesker er ikke friske.. Angrer på at jeg ikke snudde meg og tok opp kampen mot disse feilproduksjonene av noen mennesker da den første sigaretten rett bak meg ble tent. Blir helt paff.. Jaja, alt i alt en...ok kveld!

Alle bildene er hentet fra nettavisen til BA.

Logget inn på Facebook på bursdagen min, og det som møtte meg var dette utrolig skjønne bildet som kjæresten min hadde lagt ut.

Tragedien på Utøya var noe jeg tror berørte alle i landet, men jeg kan bare snakke for meg selv og si at det gikk virkelig hardt innpå meg. Jeg har virkelig grått mine timer foran nyhetene, og disse siste dagene har fått meg til å sette mye mer pris på det jeg har. En tanke jeg satt igjen med etter denne grusomme hendelsen, var hvor uendelig, ubeskrivelig takknemlig jeg er for at jeg har Joachim i livet mitt.

Jeg hadde egentlig tenkt å holde Joachim borte fra bloggen, men han minnet meg fort på at publisitet er noe han aldri vil klage på! Så da kan jeg gjøre en offentlig kjærlighetserklæring her, for han er nemlig det beste som har skjedd meg, noensinne. Det har i oktober, inkludert noen pauser, vært meg og Joachim i tre år. Det har vært opp og ned, frem og tilbake, men alt i alt en nydelig tid som jeg ikke ville byttet ut med noe for alt i verden. Vi har nå vært offisielle kjærester siden desember i fjor og har virkelig kommet tett innpå hverandre. I skrivende stund er jeg fortsatt i La Manga, og har ikke opplevd slik et savn siden Joachim var på kystvakten i tre uker, så da passet det seg å skrive et innlegg om min kjære. Det er vanskelig å være borte fra hverandre to uker, når vi er vant til å sove sammen absolutt hver eneste natt.

Overskriften sier vel litt om forholdet vårt. Vi har ikke det helt ordinære klisjèforholdet, men trykker hverandre ned i driten så snart muligheten byr seg. Vi krangler, surmuler, diskuterer, sloss og angriper hverandre - og jeg elsker det. Jeg har aldri følt meg så hjemme i noens armer, og har heller aldri hatt et så godt knyttet bånd til en person i mitt liv. En som kjenner meg så godt at han kan få meg i det humøret han vil ha meg i, når han vil ha meg i det - fordi han vet nøyaktig hvilke knapper å trykke på. En som kjenner alle mine innerste hemmeligheter. En som klarer å balansere å holde meg både nede på jorden, og oppe, samtidig. Vi har så mange fine minner, og jeg gleder meg til fremtiden vår!

Nå er det bare drøye to uker til du skal ut i lære, og med min karma har jeg selvfølgelig funnet meg en kjæreste med maritim utdanning, som skal på sjøen i seks uker om gangen de neste...syv.. årene. Det blir nok en test, men jeg støtter deg 100% i jobben og tror vi kommer styrket ut av det. Jeg kan med hånden på hjertet og uten å nøle si at jeg virkelig elsker deg, gutten min. Et stort kyss fra giraffen din. Og selvfølgelig en klem, siden du ikke liker klemmer.



Kom hit på mandag, og i går hadde jeg bursdag. De siste to dagene har føltes som en uke. Været er perfekt, maten og stemningen er god, men jeg savner allerede mine kjære hjemme som jeg ikke ser før 31.august. Men får gå ut og nyte været siden jeg først er her. I tillegg har jeg møtt mange bekjente, så forhåpentligvis går ukene fort, selv om jeg liker meg godt her. Mangler bare kjæresten min og et par venninner..

Sommer meg i ræven. Enten regner/tordner det, eller så er det sol i fem minutter, så du akkurat rekker å skrubbe kroppen og hive på deg en bikini. Deretter setter du deg ut i solen, og den forsvinner på sekundet - slår aldri feil. Er ikke lett her i Bergen..

Men etter å ha sett litt i sommer-albumet mitt på Facebook, har jeg hvertfall kommet meg ut døren et par ganger. For eksempel for å sykle med Amalie ikledd onepiece om natten:

Eller Viljars 18årsdag:

Eller Peppes med disse to idiotene:

Eller en helg på Bjorøy med Joachim:






Eller jentekveld hos meg:

Eller jentevors hos Erica:

Eller vaffelsag på Blomsterdalen, hundre kroner i minus:

Eller grillfest hos Joachim:

Og vært på båttur med guttene:


Får bare håpe på at resten av sommeropplevelsene inneholder sol. Da skal jeg si meg fornøyd. Nei faen. Jeg reiser jo til Kristiansand på fredag. Og på mandag reiser jeg til La Manga. Og på tirsdag har jeg bursdag.

Greit, jeg skal ikke klage. Det ser litt lyst ut likevel. God sommer videre til alle andre :-)